DEMONSTRASJON I GENÈVE UNDER UPR-GRANSKNING AV VIETNAM

UPR er en periodisk FNs granskning der deres 193 medlemsland må svare for hvordan de har praktisert og oppfylt menneskerettighetserklæringen de selv har signert på. Tirsdag 22.januar 2019  sto Vietnam igjen for tur i Geneve. Under UPR i 2014 konstaterte den vietnamesiske utsendelsen at det var ingen mediesensur og ingen samvittighetsfanger i Vietnam. En vidkjent rapport fra 2018 viser derimot at Vietnam er blant verstingene når det gjelder menneskerettighetsbrudd og myndighetenes håndtering av borgere som er uenige med dem.

Søndag 20.januar samlet vår gruppe bestående av 26 norskvietnamesere på ulike norske flyplasser – klare til å reise til Genève. Vi skulle fortelle verden at vietnamesiske myndigheter kom til å lyve. Vi møttes i transfer-hallen i Amsterdam. Kjærlighet for fedrelandet og rettferdighetssansen brakte oss sammen. Snart ble alle kjent med alle.

Vi kom omsider til Genève. Mørkets frembrudd og den tilbakelagte, slitsomme turen var ikke til hinder for at vi dro rett dit vi skulle for å hilse på våre likesinnede fra andre land. Vi ble møtt med en varm velkomst og varm mat. Vi ble sterkt rørt av å se profilerte menneskerettighetsforsvarere som advokaten Nguyen Van Dai, professor Pham Minh Hoang, blogger Dang Xuan Dieu, Nguyen Trung Trong Nghia (sønn til pastor Nguyen Trung Ton), Nguyen Thi Quy (kona til den fengslende Le Dinh Luong) og Nguyen Thi Kim Thanh (kona til den fengslende Truong Minh Duc).

Mandag formiddag var det heftig debatt om menneskerettighetssituasjonen i Vietnam der deltagerne var tidligere og pårørende til samvittighetsfanger, og representanter fra profilerte vietnamesiske og internasjonale instanser som jobber med menneskerettigheter. Vi var takknemlige for at arrangøren hadde ordnet lokale der vi kunne sitte sammen og se på direktesending. Senere på kvelden fikk vi se en svært følelsesladet konsert kalt «Å synge for vårt folk». Man kunne føle at stemningen og kampånden gikk helt til taket takket være kjente og entusiastiske sangere som Nguyet Anh, Anh Chi og flere.

På selveste dagen – 22.januar ankom vi Place des Nations allerede kl. 13:00 og gjorde oss klare til demonstrasjonen som skulle starte kl. 14:30. Ved foten av den velkjente, røde stolen utenfor FN-bygningen, stilte vi på rekke og rad med bannere, plakater med bilder av samvittighetsfangene, samt store og små flagg som representerer landene vi kom fra, – det være Canada, USA, Australia, Vietnam og flere land i Europa inkludert Norge. Vi stod rundt talerstolen og det oppsatte alteret. På den måten var skillet mellom «de flinke», «de viktige menneskene» og «vi vanlig dødelige» visket bort.  Vi var ett! Representanter fra FNs-menneskeråd var tilstede og holdt appell for oss. Vi fant mye trøst i at vårt budskap ville bli brakt til FNs menneskerettighetsråd. Ved hjelp fra sangerne Nguyet Anh, Anh Chi og Nguyen Hoang Quan sang og ropte vi slagord, på samme tidspunkt som da den vietnamesiske utsendelsen serverte løgn til FNs samvittighetsråd om at Vietnam hadde oppfylt 95% av de punktene som FN påpekte for fem år siden.

Demonstrasjonen varte uavbrutt i tre timer. Til tross at solen varmet, ble vi kalde til slutt, men entusiasmen og kampånden vek ikke et sekund. Da demonstrasjonen måtte avsluttes, var vi fortsatt flere hundre demonstranter igjen, – enda flere måtte rekke fly hjem til sitt bosted.

Det brede programmet og den omsorgen arrangørgruppen viste oss er til å ta av seg hatten for. Arrangørgruppen var voksne som hadde stilt opp frivillig og stått på i hele tre lange dager uten å kreve deltageravgift fra oss. Noe som også har fått oss til å stoppe opp og gruble lenge, var de eldres tilstedeværelse under hele demonstrasjonen. Vi unge har mye å lære av deres kampånd og erfaringer.

Genève-turen har overbevist oss om at det finnes svært mange vietnamesere rundt om i verden som holder Vietnam tett inntil hjertet uansett hvilken nasjonalitet de nå har. Vi bor i utlandet og kan ikke direkte endre situasjonen i Vietnam, men vi har mulighet til å påvirke gjennom utenlandske kanaler som kan legge press på vietnamesiske myndigheter og møte dem med strenge sanksjoner. Styrken finnes i samarbeid og solidaritet – noe som vi så svært tydelig i arrangørgruppen, som bestod av mennesker bosatt i mange land. Samholdet under demonstrasjonen gav oss håp. Takk til alle som har gitt oss tre minneverdige dager og håp for Vietnams fremtid!

Hue Chi & Trang Nguyen.